Salme 102: betydning og fullstendig tekst

Cristina Balan Skrevet avCristina Balan

Hvorfor leser man Salme 102?

Salme 102 er en takkebønn for Guds barmhjertighet, tilgivelse og omsorg. Dens oppfordring til ikke å glemme hans velsignelser minner om både guddommelig medfølelse og menneskelig skrøpelighet.

Du kan lese denne salmen når temaene berører det du går gjennom, eller som en del av din vanlige lesning av Salmenes bok. Forklaringen bygger på budskapet i teksten; salmen er ikke forbeholdt ett bestemt behov.

Den fullstendige teksten til Salme 102 (22 vers) fra den 14. kathisma i Salmenes bok. Åpningsordene — «Min sjel, lov Herren...» — er også salmens tradisjonelle «navn»: våre bestemødre sa ikke «salme 102», men kalte den ved navn etter dens første ord. Her beholdes den ortodokse Septuaginta-nummereringen: Salme 102 tilsvarer Salme 103 i den hebraiske nummereringen.

Teksten til Salme 102

1. Av David. Min sjel, lov Herren, og alt som i mig er, love hans hellige navn!

2. Min sjel, lov Herren og glem ikke alle hans velgjerninger!

3. Han som forlater all din misgjerning, som læger alle dine sykdommer,

4. han som forløser ditt liv fra graven, som kroner dig med miskunnhet og barmhjertighet,

5. han som metter din sjel* med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen**. / <* eg. din pryd.> / <** når den skifter sin ham.>

6. Herren gjør rettferd og rett mot alle undertrykte.

7. Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

8. Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.

9. Han går ikke alltid i rette og gjemmer ikke på vrede evindelig.

10. Han gjør ikke med oss efter våre synder og gjengjelder oss ikke efter våre misgjerninger.

11. For så høi som himmelen er over jorden, er hans miskunnhet mektig over dem som frykter ham.

12. Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss.

13. Som en far forbarmer sig over sine barn, forbarmer Herren sig over dem som frykter ham.

14. For han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.

15. Et menneskes dager er som gresset; som blomsten på marken, således blomstrer han.

16. Når vinden farer over ham, er han ikke mere, og hans sted kjenner ham ikke mere.

17. Men Herrens miskunnhet er fra evighet og inntil evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet mot barnebarn,

18. mot dem som holder hans pakt, og dem som kommer hans bud i hu, så de gjør efter dem.

19. Herren har reist sin trone i himmelen, og hans rike hersker over alle ting.

20. Lov Herren, I hans engler, I veldige i makt, som fullbyrder hans ord, idet I adlyder hans ords røst!

21. Lov Herren, alle hans hærskarer, I hans tjenere som gjør hans vilje!

22. Lov Herren, alle hans gjerninger, på alle steder hvor han hersker! Min sjel, lov Herren!

Tekst: Bibelen (Det Norske Bibelselskap 1930) — Salme 103

Når Salme 102 leses

  • Den store takksigelsen — leses ved vesper.
  • På slutten av hver salme legger tradisjonen til: «Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, nå og alltid og i evigheters evighet. Amen.».

Nabosalmene

Les også

Nummereringen følger den ortodokse salmeboken (Septuaginta). Den samme salmen kan ha et annet nummer i andre bibelutgaver.