Hvorfor leser man Salme 141?
Les Salme 141 når ensomhet gjør at du føler deg fanget. Salmisten utøser sin nød for Gud og ber om frihet slik at han igjen kan prise.
Du kan lese denne salmen når temaene berører det du går gjennom, eller som en del av din vanlige lesning av Salmenes bok. Forklaringen bygger på budskapet i teksten; salmen er ikke forbeholdt ett bestemt behov.
«Med min røst ropte jeg til Herren...» — slik begynner Salme 141, et verk med 7 vers fra den 19. kathisma. Salmenes bok leses i den ortodokse kirken ved hver gudstjeneste, og denne salmen har sin plass i bønnens orden.
Teksten til Salme 141
1. Med min røst ropte jeg til Herren, med min røst bad jeg til Herren.
2. Jeg vil øse ut min bønn for ham, min trengsel vil jeg fortelle ham.
3. Da min ånd sviktet i meg, kjente du mine stier. På denne veien som jeg gikk, skjulte de en snare for meg.
4. Jeg så til høyre og kikket, og det var ingen som kjente meg. Min fluktmulighet forsvant, og det er ingen som søker min sjel.
5. Jeg ropte til deg, Herre, jeg sa: «Du er mitt håp, du er min del i de levendes land».
6. Gi akt på min bønn, for jeg har ydmyket meg mye. Fri meg fra dem som forfølger meg, for de er blitt sterkere enn meg.
7. Før min sjel ut av fengselet, så den kan prise ditt navn, Herre. De rettferdige venter på meg til du gjengjelder meg.
Når Salme 141 leses
- Den er en del av den 19. kathisma og fremsies i personlig bønn, særlig for fred og forståelse.
- På slutten av hver salme legger tradisjonen til: «Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, nå og alltid og i evigheters evighet. Amen.».
Nabosalmene
Nummereringen følger den ortodokse salmeboken (Septuaginta). Den samme salmen kan ha et annet nummer i andre bibelutgaver.