Hvorfor leser man Salme 120?
Salme 120 er en bønn om beskyttelse på reiser og gjennom livets forandringer. Dens tillit til Skaperen og hans omsorg for å komme og gå, gjør det passende før en reise eller et nytt stadium i livet.
Du kan lese denne salmen når temaene berører det du går gjennom, eller som en del av din vanlige lesning av Salmenes bok. Forklaringen bygger på budskapet i teksten; salmen er ikke forbeholdt ett bestemt behov.
Salme 120 — «Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor...» — er bønnen som salmisten bruker til å legge erfaringen fra en hel time av livet frem for Gud. Den hører til den 18. kathisma og har 8 vers, som du finner i sin helhet nedenfor.
Teksten til Salme 120
1. En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
2. Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
3. Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
4. Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
5. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
6. Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
7. Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
8. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.
Tekst: Bibelen (Det Norske Bibelselskap 1930) — Salme 121
Når Salme 120 leses
- Beskyttelse på reisen — «Jeg løfter mine øyne mot fjellene».
- På slutten av hver salme legger tradisjonen til: «Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige ånd, nå og alltid og i evigheters evighet. Amen.».
Nabosalmene
Les også
Nummereringen følger den ortodokse salmeboken (Septuaginta). Den samme salmen kan ha et annet nummer i andre bibelutgaver.