Begrensende overbevisninger: «Jeg fortjener ikke», «Jeg må», «Livet er hardt» og hvordan du renser dem fra blodet og slekten

Cristina Balan Skrevet avCristina Balan

Vi har alle begrensende overbevisninger. Noen kjenner vi, de fleste ikke. De er programmer som kjører i bakgrunnen: «Jeg fortjener ikke», «jeg må», «livet er hardt», «penger er vanskelige å tjene», «jeg tier for å overleve». Du ble ikke født med dem. Du fikk dem i barndommen, fra mor, far og miljøet du vokste opp i — og mange er ikke engang dine, de tilhører slekten, du bærer dem i blodet.

I direktesendinger arbeidet jeg etter tur med programmene «Jeg fortjener ikke», «Jeg må» og «Livet er hardt», med representasjoner sammen med deltakerne. Så våknet jeg en natt med en veiledning: Mye av traumet ligger i blodet. Slik kom direktesendingen om intens rensing av blodet for programmer. Nedenfor forteller jeg hva disse begrensende forestillingene er, hvordan de viser seg og hvordan du renser dem, med setningene jeg brukte.

Hva er begrensende overbevisninger?

En begrensende overbevisning er et sett med forestillinger og følelser som er tatt inn i svært ung alder. I bunnen lå følelser: Barnet opplevde dem, trakk en konklusjon og plasserte den i underbevisstheten. Som voksen handler du ut fra den uten å merke det, fordi det meste vi gjør, gjør vi fra det ubevisste. Derfor arbeider vi med oss selv: for å bringe dette ugresset inn i bevisstheten.

Og det du tenker, skjer. Hvis grunnen din er «livet er hardt», vil livet ditt bli hardt — universet gir deg det du ber om vibrasjonsmessig. Jeg har skrevet om denne mekanismen i artikkelen om loven om tiltrekning og hvordan du manifesterer virkeligheten din.

Programmet «Jeg fortjener ikke»: sannsynligvis det giftigste

Programmet «Jeg fortjener ikke» har vi alle, i større eller mindre grad. Bak det ligger et annet, enda dypere: «Jeg er ikke verdig kjærlighet.»

Få kommer til å si bevisst «jeg fortjener ikke», for da måtte de se hvor mye tid de har mistet i dette ugresset. Derfor sier de «jeg kan ikke» eller klager — varianter psyken lettere aksepterer. Jeg oppdaget først «jeg fortjener ikke» hos meg selv etter omtrent halvannet år med daglig arbeid. Jeg innså at jeg løp etter kjærlighet, men egentlig ikke ville ha kjærlighet fordi jeg ikke trodde jeg fortjente den.

Hvordan et barn begynner å tro at det ikke fortjener

Barnet blir ikke født med tanken om at det ikke fortjener. Når de voksne rundt ikke klarer å ta vare på barnet, har det ikke et sinn som kan forstå dette — for barnet ville det være verre enn døden. Derfor foretrekker det å gi dem rett og tar skylden på seg: Hvis jeg ikke får kjærlighet og oppmerksomhet, betyr det at jeg ikke fortjener dem. Klassisk barnelogikk.

Og det skjer ikke én gang. Det er vanntortur, dag etter dag: betinget kjærlighet — «jeg elsker deg hvis du er snill» — kritiske, perfeksjonistiske eller følelsesmessig kalde foreldre, «kom igjen, slutt å gråte», hån og kroppsskam, sammenligning med søsken, omvendte roller — som med narsissistiske mødre, der barnet blir mor for sin mor — og forsømmelse.

Hvordan «Jeg fortjener ikke» viser seg i voksenlivet

  • Den indre kritikeren. Den kritiske stemmen i hodet er stemmen til den voksne den gangen; du fortsetter selv å gi deg giften hver dag.
  • Du kan ikke ta imot komplimenter, hjelp og støtte. Eller du er overdrevent selvstendig — også det er en form for traume.
  • Ekstrem perfeksjonisme og mange programmer for selvsabotasje. Når du saboterer deg selv maksimalt, ligger programmet «Jeg fortjener ikke» der. Jeg har skrevet separat om dette i artikkelen om selvsabotasje og hvordan du frigjør deg fra den.
  • I forhold: Du tiltrekker følelsesmessig utilgjengelige partnere eller aksepterer krenkende eller ubalanserte forhold.
  • På jobben: Bedragersyndrom, du avslår gode muligheter — «jeg er ikke god nok» — ber ikke og forhandler ikke, og bitterheten over ikke å bli verdsatt blir igjen. Men andre verdsetter deg høyst så mye som du verdsetter deg selv.

En deltaker betalte for et femstjerners cruise, men med alle de gode tingene foran seg valgte hun likevel den enkleste kaken. I representasjonene viste «Jeg fortjener ikke» seg forskjellig hos hver person, men alt førte til det indre barnet.

Øvelsen «Eu merit» («Jeg fortjener»)

Legg hånden på brystet og si: «Jeg fortjener.» Spør deg deretter: Uansett situasjonen din nå, hvordan ville den se ut hvis du virkelig trodde du fortjente? Hva ville det bety å velge deg selv?

Den riktige rekkefølgen, slik jeg har tydet den, er: Gud, du selv, barna dine og deretter de andre. Hvis du gjør foreldrene eller en partner til din Gud, er rekkefølgen feil. Og det er ikke egoisme å elske deg selv først. Andre kan elske deg høyst så mye som du elsker deg selv.

En øvelse som kom frem for dem som ikke ser seg selv: Stå foran speilet og se på deg selv i en halvtime. Og forvandle programmet: «Jeg ser ikke meg selv» blir «jeg ser meg selv og elsker meg selv».

Jeg vil ha de 7 bindene med frigjøringsformler for selvsabotasje →

Programmet «Jeg må»: den ytre kraften som tapper deg

«Jeg må» er som en ytre kraft som trekker energi fra deg: Jeg må på jobb, jeg må fordi mor sa det, jeg må fordi sjefen sa det. Du er sliten og føler deg dårlig — men du må. Det er en subtil måte å svikte deg selv på. Et sunt «må» for å organisere deg er greit; problemet er når det blir for mye — da styrer og begrenser det deg.

I representasjonene viste «Jeg må» seg på mange måter:

  • «Jeg må gjøre ting for andre.» Hjertet klarer ikke mer av alle disse «må» for andre.
  • «Jeg må snakke på en bestemt måte», ikke slik jeg selv vil — en lojalitet til mor som lukket munnen din.
  • «Jeg må løpe», hele tiden, som om noen kommer bakfra for å slå deg. Det indre barnet som ble slått, føler seg fortsatt slått; gå til det og si at slagene har tatt slutt.
  • «Jeg må gjemme meg» eller «jeg må kjempe» for alt — med «Livet er hardt» i bakgrunnen.
  • «Jeg må være snill»: Du har tiet et helt liv, og nå mangler du smaken av livet. Det er et usynlig fengsel.

Hva gjør du? Neste gang «jeg må» dukker opp i hodet, våg én gang å gjøre det annerledes. Du vil få tilgang til deler av deg som du aldri har fått tilgang til. Å gå ut av komfortsonen gjør litt vondt — slik vokser grensen, med små steg.

«Jeg er» mot «jeg gjør»

Et første stort nivå i åndeligheten kommer i det øyeblikket du innser i hjertet, ikke bare mentalt: «Jeg er.» Da er det ikke lenger noe du må gjøre — å være er mer enn nok. Fra «jeg er» stråler du ut og skaper; fra «jeg må» tappes du.

Din grunnleggende identitet må være «jeg er», ikke «jeg gjør». Vi kaster ikke bort «jeg gjør» — vi fletter det sammen med «jeg er», slik det maskuline som gjør og det feminine som tiltrekker, flettes sammen. Den som bare lever i arbeid, saboterer evnen til å manifestere gjennom tiltrekning. Mediter over «jeg er».

Programmet «Livet er hardt»

Det er et svært stort program som ligger under mange andre. For noen var livet virkelig hardt, og foreldrene tenkte på samme måte. Men det er et program som egentlig får deg til å avvise livet.

På dagen for direktesendingen arbeidet jeg først med det hos meg selv, og barndommen kom frem: Mor klaget stadig over hvor vanskelig alt var og sa svært harde ting et barn ikke burde høre. Barnet tar inn disse energiene. Da jeg fjernet dem, begynte jeg å rape, og magen hovnet opp. Der var en voksen som ikke tok ansvar for livet og helte sitt overskudd av belastning over et barn.

I representasjonene gikk «livet er hardt» hos noen til forhold, hos andre til penger og hos andre til kroppen — slag fra barndommen som fortsatt bæres i kroppen. Løsningene som kom frem:

  • Våg. Gjør det du ikke gjør. Du holder deg selv tilbake fra nye erfaringer.
  • Gå til handling. Det finnes ingen manifestasjon uten handling. Hvis du bruker all energien på planer, er det perfeksjonisme og selvsabotasje. Som i den rumenske ringdansen hora: Du lærer ikke trinnene før du blir med.
  • Snakk. Den som lærte å lide i stillhet, bærer usagte ting i hjertet og halsen.
  • Slutt å redde andre, og vær til stede i ditt eget liv. Livet kan ikke bli lett hvis du flykter fra det.
  • Be om veiledning og lytt til den. Be om kvelden før du sovner om å drømme hva du skal gjøre — og gjør det deretter.

Veien er å begynne å tro i underbevisstheten at livet er lett. Ved hver utfordring spør du: Hvordan ser løsningen ut for et lett liv? Jeg har sett i flere programmer at etter tre–fire måneder med arbeid begynner lette ting å manifestere seg.

Hvis «livet er hardt» har ført deg til mørke tanker, fortvilelse eller depresjon, ber jeg deg om ikke å bli alene med dem: Snakk med lege, psykolog eller psykoterapeut. Energetisk arbeid kan støtte deg, men erstatter ikke faglig hjelp.

De begrensende overbevisningene ligger i blodet og slekten

Vi bærer mange programmer i blodet som ikke er våre. Blodet ditt ble dannet i mors mage og bærer hennes og slektens traumer. Derfor kan du noen ganger rense og rense, og likevel er det mer igjen, uansett hvor mye du arbeider med deg selv.

Da jeg lagde listen til direktesendingen, kom det frem hele pakker: hungersnød, vold — «vi klarer oss ved å slå» — «kjærligheten koster for mye», «penger er vanskelige å tjene», «mye penger er en fare», «barn er en byrde», frykten for risiko og «livet er en konkurranse». Hvis du er interessert i slektsdelen mer utførlig, har jeg skrevet om slektskarma og hvordan den løses opp.

Jeg vil ha frigjøringsformlene for slektskarma + Musc-oljen →

Rensing av blodet for programmer: trinnene

Jeg brukte Musc fra Mix Protecție — oljen jeg bruker mest — og musikk for rotchakraet for å forankre oss. Ha et teppe ved siden av deg.

  1. Sentrer deg og lukk øynene. Se for deg at du tilhører et slektstre. Sjelen din gikk med på at en bestemt karma skulle stoppe gjennom deg.
  2. Forbind deg med blodet ditt. Bli bevisst på at det ble dannet i mors mage og har hennes og slektens traumer.
  3. Si: «Jeg renser blodet mitt og slekten min for alle begrensende programmer.»
  4. Ta programmene etter tur, med samme formel: «Jeg renser programmet … fra blodet mitt og slekten min» — «jeg er ikke god nok», «livet er hardt», «jeg må arbeide», «jeg fortjener ikke suksess», «vi er fattige», «jeg tier for å overleve», «jeg ofrer meg for andre», «hva vil folk si?». Ta dem som resonerer hos deg.
  5. La dem strømme ned i jorden. Forestill deg at programmet strømmer ut av deg, fra blodet, gjennom fotsålene og ned i jorden. Du kan også forestille deg at du befinner deg på salt.
  6. Gi tilbake det som ikke er ditt. Hvis du vet hvem et program tilhører, gi det direkte tilbake: «Kjære mor, dette tilhører deg, jeg gir det tilbake til deg.»
  7. Før lyset gjennom blodet. Skyv lyset ned fra hodet, gjennom hver blodcelle, og se hva som synker ned.
  8. Be vannet vaske deg. Forestill deg en foss av lunkent vann som vasker bort alt du har tatt fra slekten og gjennom blodet.
  9. Be om å få se hva som fortsatt finnes. «Jeg ber om at alle ubevisste problemer jeg fortsatt har, blir vist meg.» Nå fjerner vi ett lag; det finnes også andre.
  10. Vær sammen med deg selv i to–tre minutter, med bevisstheten i kroppen. La det strømme. Du har satt prosessen i gang.

Hvilke reaksjoner kan oppstå?

I direktesendingen gjespet folk, rapte, gråt og kjente kulde, varme, tretthet, svimmelhet og kvalme. Programmene du reagerte sterkest på, er dem du skal arbeide med hos deg selv. Hvis du gråter, tillat deg å gråte. Hvis en reaksjon er sterk eller ikke går over, stopp, hvil og søk råd hos lege. Og hvis programmene omfatter slag eller andre overgrep, arbeid mildt med dem og med en psykolog eller psykoterapeut der det er nødvendig.

Saltritualet

Etter representasjonene som hadde rørt opp mye, anbefalte jeg saltritualet: Du setter deg på salt, sier frigjøringssetningene og lar energiene gå ned i saltet. Det er ikke det samme som et saltbad — ved ritualet går energiene mye lettere. Du kaster saltet hver gang. Du kan fortsette i opptil sju dager; noen har gjort det i 90. Gjør så mye som du kjenner er riktig. For programmer om mangel legger jeg også igjen frigjøringsformlene for hungersnød og mangel.

Etter rensingen: behovene, det indre barnet og grunnlaget

Rensingen er ikke nok alene. Dette kom frem i alle representasjonene:

  • Dekk behovene dine. Bak mange programmer — misunnelse, sammenligning og «jeg fortjener ikke» — ligger et indre barn som ikke fikk behovene dekket. Det er normalt å ha behov; du er et menneske.
  • Arbeid med grunnlaget: mor, far og deg selv. Alt du har som voksen fører tilbake til denne opprinnelige trekanten. For det indre barnet har jeg skrevet øvelser og frigjøringsformler for å hele det indre barnet.
  • Ikke flykt inn i åndeligheten. Det er en felle: Du skaper mye åndelig energi og flykter fra arbeidet med mor, far og det indre barnet. Hvis du stiger høyt uten et solid grunnlag nederst, faller du sammen på et tidspunkt.
  • Vær mild mot deg selv. Ved store traumer skal du ikke riste treet mens eplene er grønne. Det som er modent, kommer ut av seg selv når tiden er inne.

Jeg vil ha Abundență-pakken: frigjøringsformler + oljen Mix Abundență →

Hvis det er mange lag, kan vi arbeide sammen i en individuell time med frigjøringsformler og representasjoner.

Vanlige spørsmål om begrensende overbevisninger

Hva er begrensende overbevisninger?

De er programmer — forestillinger og følelser — tatt inn i barndommen eller arvet fra slekten, som du handler ubevisst ut fra som voksen: «Jeg fortjener ikke», «jeg må», «livet er hardt», «penger er vanskelige å tjene».

Hva er forskjellen mellom begrensende overbevisninger og begrensende forestillinger?

I praksis snakker vi om det samme: en grunnleggende tanke, ofte ubevisst, som begrenser livet ditt. Jeg kaller dem programmer, fordi de kjører i bakgrunnen som et dataprogram til du bringer dem inn i bevisstheten og renser dem.

Hvor kommer programmet «Jeg fortjener ikke» fra?

Fra barndommen. Når de voksne ikke kan gi barnet kjærlighet og oppmerksomhet, tar det skylden på seg: «Hvis jeg ikke får, betyr det at jeg ikke fortjener.» Betinget kjærlighet, kritikk, sammenligninger og forsømmelse styrker det dråpe for dråpe.

Hvordan blir jeg kvitt begrensende overbevisninger?

Først blir du bevisst på dem. Så renser du dem — for eksempel med setningen «Jeg renser programmet … fra blodet mitt og slekten min» og med saltritualet — dekker behovene til det indre barnet, arbeider med forholdet til mor og far og går til handling ved å gjøre noe annet enn programmet sier. Det er en prosess i lag, ikke en tryllestav.

Hva betyr rensing av blodet for programmer?

Det er en energetisk rensing der du forbinder deg med blodet ditt — dannet i mors mage, med slektens traumer — og lar de begrensende programmene strømme fra det, gjennom fotsålene og ned i jorden.

Du er ikke programmene dine. De er bare programmer — og du kan leve uten dem. Jeg sender deg et kyss og venter på deg i neste direktesending.

Ofte stilte spørsmål: begrensende overbevisninger

Hva er begrensende overbevisninger?

De er programmer — overbevisninger og følelser — internalisert i barndommen eller arvet fra slekten, som du ubevisst opererer ut fra som voksen: «jeg fortjener ikke», «jeg må», «livet er hardt», «penger tjenes med møye».

Hva er forskjellen mellom begrensende tro og begrensende overbevisninger?

I praksis snakker vi om det samme: en grunnsetning, ofte ubevisst, som begrenser livet ditt. Jeg kaller dem programmer, fordi de kjører i bakgrunnen som et dataprogram, helt til du løfter dem inn i bevisstheten og renser dem.

Hvor kommer programmet «Jeg fortjener ikke» fra?

Fra barndommen. Når de voksne ikke kan gi kjærlighet og oppmerksomhet, tar barnet skylden på seg: «hvis jeg ikke får, betyr det at jeg ikke fortjener». Betinget kjærlighet, kritikk, sammenligninger og omsorgssvikt forsterker det, dråpe for dråpe.

Hvordan blir jeg kvitt de begrensende overbevisningene?

Først gjør du dem bevisste. Deretter renser du dem — for eksempel med setningen «Jeg renser fra blodet mitt og fra slekten min programmet …» og med salt-ritualet —, oppfyller behovene til det indre barnet, arbeider med forholdet til mor og far og går til handling ved å gjøre annerledes enn programmet sier. Det er en prosess i lag, ikke en tryllestav.

Hva betyr renselsen av blodet for programmer?

Det er en energisk rensning der du kobler deg til blodet ditt — dannet hos moren i magen, med slektens traumer — og lar de begrensende programmene renne ut av det, gjennom fotsålene og ned i jorden.

Du er ikke programmene dine. De er bare programmer — og du kan leve uten dem. Klem, og jeg venter på deg i neste live.