Natten mellom 23. og 24. juni fylles Romanias jorder med små gule blomster — sânzienele (Drăgaica). Det er natten da «portene mellom verdenene» ifølge tradisjonen åpner seg: urtene får helbredende kraft, feene danser i ring, og jentene setter lykken sin i kjærligheten på prøve.
Hvem er Sânzienele
De er både blomster og feer: vesener fra solvervnatten, gode søstre av Iele — men mildere. De viser seg bare denne ene natten og danser i ring på jordet; der de har danset, blir åkeren «feitere». Den som ser dem danse og ikke er «ren» (med onde tanker, uten å ha fastet), risikerer å «bli tatt» — å bli syk av «sânziene-sykdommen».
Nattens ritualer
- Kransen av sânziene: jentene fletter kranser og kaster dem opp på husene — blir kransen liggende, betyr det bryllup samme år;
- Blomster under puten — du drømmer om den du kommer til å elske;
- Å drikke dugg — om morgenen, for helse og skjønnhet;
- Sanking av legeurter — basilikum, johannesurt, lavendel, cununiță — «bare i sânziene-natten har de all sin kraft»;
- Takkebønn for sommeren, ved daggry.
Drăgaica — varianten fra sør
I Oltenia og Muntenia heter festen Drăgaica: en «utvalgt» jente danser med kransen, omgitt av et følge, slik at åkrene blir spart for hagl. Det liker de: ringdansen, sangen, den gode spøken. Det liker de ikke: stygt snakk, onde tanker, kvinnen «full av misunnelse».
Sânzienele og Kirkens høytid
Kirken la døperen Johannes’ fødsel (24. juni) over solvervet: lyset som avtar og tiltar — «Han skal bli større, jeg skal bli mindre». De gamle kristne så ingen motsetning: sânziene plukket om morgenen, etter gudstjenesten, ble lagt ved ikonet og tatt vare på gjennom året til te mot «skrekk».
Ofte stilte spørsmål
Hva gjør man med sânziene-blomstene etter festen?De tørkes i skyggen, bindes i et kornbånd og oppbevares til te (beroligende, fordøyelsesfremmende) — og «for huset», som et vern. Ifølge tradisjonen «holder buketten av sânziene ved ikonet det onde ute i et år».
Er Sânzienele også farlige?Bare for dem som ødelegger dansen deres eller oppsøker dem «med onde hensikter». Som enhver naturkraft i tradisjonen: æret er den velgjørende, hånet er den farlig.
